זײַט געזונט
Farewell
Work 29 of 440
Page 37. 'Zayt gezunt' (Farewell) marks departure for Siberian exile — head shaved, sack sewn, chains attached, last letter sent, farewells through prison walls. 'Iber vegn' (Over Roads) is a haunting vision of refugees or exiles: sick women, starving children, bodies showing through torn clothes, dark extinguished eyes. No one asks where they're from; they've forgotten when they started wandering. Likely written about pogroms or later about Holocaust survivors.
זײַט געזונט
זײַט געזונט, זײַט געזונט,
מאָרגן פֿאָר איך אָפּ:
ב׳האָב שוין אויפֿגענייט אַ זעקל,
אָפּגעשערט דעם קאָפּ.
האָב באַקומען שוין אַ גאַרטל,
צוגעהעפֿט די קייט,
און זיך שוין מיט אַלע שכנים
דורך דער וואָנט צעשיידט.
האָב אַהײם אַוועקגעשריבן
שוין דאָס לעצטע בריוו.
מאָרגן וועל איך זײַן שוין ווײַט-ווײַט
ערגעץ אויף אַ שיף.
איבער וועגן
איבער וועגן לאַנג שוין אָפּגעזומערטע,
אונטער הימלען גרויע און פֿאַרקומערטע,
גייען מענטשן, גייען אײַנגעבויגענע,
פֿרויען — קראַנקע, קינדער — ניט געזויגענע.
דורך די אַלטע קליידער די צעריסענע
שטיקער לײַבער זעען זיך צעביסענע,
אַלע אויגן טונקעלע, פֿאַרלאָשענע,
נאָר מיט קאַלטע טרערן אָנגעגאָסענע.
קײנער שטעלט אין וועג זיך ניט אַנטקעגן זיי,
וואו, ווי ווײַט איז זייער הײם, צו פֿרעגן זיי.
זיי אַלײן אויך — קײנער רעדט צום אַנדערן,
שוין פֿאַרגעסן פֿון ווען אָן זיי וואַנדערן.
איבערגעוואַלד אַמאָל צונויפֿגעקליבענע,
און נאָך מער פֿון זיך אַלײן געטריבענע,
גייען מענטשן, גייען אײַנגעבויגענע,
שלעפּן זיך מיט קינדער ניט-געזויגענע.
Zayt gezunt
Zayt gezunt, zayt gezunt,
morgn for ikh op:
b'hob shoyn oyfgeneyt a zekl,
opgeshert dem kop.
Hob bakumen shoyn a gartl,
tsugekeft di keyt,
un zikh shoyn mit ale shkeynim
durkh der vont tsesheyt.
Hob aheym avekgeshribn
shoyn dos letste briv.
Morgn vel ikh zayn shoyn vayt-vayt
ergets oyf a shif.
Iber vegn
Iber vegn lang shoyn opgesumerteh,
unter himlen groyeh un farkumerteh,
geyen mentshn, geyen ayngeboygene,
froyen — krankeh, kinder — nit gezoygene.
Durkh di alte kleyder di tseriseneh
shtiker layber zeyen zikh tsebisene,
ale oygn tunkeleh, farlosheneh,
nor mit kalte trern ongegosene.
Keyner shtelt in veg zikh nit antkegn zey,
vu, vi vayt iz zeyer heym, tsu fregn zey.
Zey aleyn oykh — keyner redt tsum andern,
shoyn fargesn fun ven on zey vandern.
Ibergevald amol tsunoyefgeklibene,
un nokh mer fun zikh aleyn getribeneh,
geyen mentshn, geyen ayngeboygene,
shlepn zikh mit kinder nit-gezoygene.
Farewell
Farewell, farewell,
tomorrow I depart:
I have already sewn a sack,
shaved my head.
I have already received a belt,
fastened the chain,
and already said goodbye to all neighbors
through the wall.
I have sent home
already the last letter.
Tomorrow I will be already far, far away
somewhere on a ship.
Over Roads
Over roads long since past their summer,
under skies gray and troubled,
people walk, walk bent over,
women — sick, children — not nursed.
Through the old clothes the torn ones
pieces of bodies show themselves bitten,
all eyes dark, extinguished,
only with cold tears poured over.
No one stands in the road to face them,
where, how far is their home, to ask them.
They themselves too — no one speaks to another,
already forgotten since when they wander.
Once forced together by violence,
and even more driven from themselves,
people walk, walk bent over,
drag themselves with children not nursed.
Page 37. 'Zayt gezunt' (Farewell) marks departure for Siberian exile — head shaved, sack sewn, chains attached, last letter sent, farewells through prison walls. 'Iber vegn' (Over Roads) is a haunting vision of refugees or exiles: sick women, starving children, bodies showing through torn clothes, dark extinguished eyes. No one asks where they're from; they've forgotten when they started wandering. Likely written about pogroms or later about Holocaust survivors.
← / → previous & next poem·1–4 toggle columns·hover a line to align all versions